onsdag 3. desember 2008

Her er noen bilder av vår nye lagottovalp, Carmela. I begynnelsen visste ikke Lorden hva han skulle gjøre. Han ville helst leke, men Carmelas reaksjon på hans gjentatte dyttinger med snuten var å legge seg rett over på ryggen.

lørdag 1. november 2008


Her er et bilde av Blåmann, samojeden vi har fått låne en stund. Det er herlig med en hund som er så godt tilpasset å være ute på vinteren med tykk pels overalt (nesten 30 cm på halen!), også på ørene og potene. Han er stor for å være samojed, større en standarden, så vår hund blir nok en del mindre. Etter noen dager med han på besøk har vi blitt enda mer sikre på at det er samojed vi vil ha, nå gjelder det bare at Staffan ikke er allergisk.
Det blir nok ingen flere turer å skrive om før etter jul, men så blir det desto mer når jeg er på Svalbard et halvt år!

søndag 12. oktober 2008

26-28. sept Dovre

Foreldrene til Staffan hadde lenge planlagt å besøke oss i Trondheim i høst og være med oss på en fjelltur. Vi prøvde å få med mamma også, og det viste seg å passe bra siden hun skulle besøke oppdretteren og se lagottovalpene i Oppdal omtrent til samme tid. Åke og Tina kom til Trondheim torsdag kveld og vi spiste frokost sammen på hotellet deres fredag morgen før vi dro ut og kjøpte planker til balkongen. Å ha en bil tilgjengelig må alltid utnyttes! Senere den ettermiddagen dro vi alle (med Lorden) til Oppdal og møtte mamma der. Fargene på vei dit var helt utrolige, jeg kan ikke huske å ha sett så varierte og sterke høstfarger før! I Oppdal fikk vi alle hilse på valpene som fortsatt var ganske rolige og stort sett lå stille i valpekassen.



27.9: Vi kjørte til Kongsvoll og startet turen mot Reinheim der. Det tok ikke lang tid før vi så flere moskus, og utover dagen så vi flokker på opptil 6-7 dyr flere ganger. Lorden brydde seg ikke om dem, men vi holdt ham på bånd hele tiden. Nå har han så dårlig syn, hørsel og luktesans at han sikkert ikke merket mye til dem, Utover dagen blåste det kraftigere og kraftigere, og det var ikke helt lett å finne en plass å spise lunsj der det ikke føltes som vi var midt i en sandstorm. På vei tilbake opplevde jeg den sterkeste vinden på en sommertur som jeg kan huske. Snøhetta var dekket av lave skyer, men vi slapp unna regn og hadde god sikt likevel.



28.9: Vi våknet til snø over ca 650 m. Staffan gikk en tur med Åke og Tina mens mamma og jeg besøkte valpene igjen og fikk tatt mange bilder av dem. De hadde blitt mye mer aktive siden fredag og fikk komme inn i stua for første gang. Vår valp er den til venstre.

søndag 5. oktober 2008

5-7. september Kvernmovollen

Torun, Birgitte, Lorden og jeg kom oss endelig på koietur sammen etter å ha snakket om det i flere år, tror jeg! Turen gikk til Kvernmovollen, en koselig liten seter i Gauldalen, dalen fra Støren til Røros. For å slippe unna den verste helgetrafikken dro vi fra Trondheim først ved sekstiden. Lorden krøllet seg sammen på gulvet i forsetet og måtte ake seg fram og tilbake for å snu seg, det var for trangt for å stå opp og bytte stilling.

5.9: Innen vi parkerte bilen var det nesten helt mørkt og vi måtte snart fram med hodelyktene. Utstyrt med kart og kompass klatret vi opp den første lange og bratte bakken, gikk over myrer og bekker og prøvde å skjelne konturer av vann og åser for å hjelpe i orienteringen. Det var gøy med en ordentlig utfordring av orienteringskunnskapene, og etter noen timer gikk vi faktisk rett på koia ved midnatt!

6.9: Jeg våknet tidligere enn de andre og gikk ut med Lorden til en kald og klar morgen. Torun ville prøve seg på fisking i Skjulungen, så vi gikk dit etter en lang og avslappende frokost. Det ble dessverre ingen fisk, men desto mer bær på hjemveien, både multer, blåbær og masse bringebær. På kvelden bakte vi den obligatoriske bløtkaken (alle koier har hjulvisp) med tre bærslag og krem, nam, nam! Vi sang sanger fra Smørekoppens visebok og leste i gamle koiebøker helt fra 70-tallet.

7.9: Torun og jeg gikk en liten tur med Lorden og fant et fantastisk blåbærfelt med utrolige mengder STORE blåbær. Det var vanskelig å dra derfra når det fortsatt var masse igjen, selv om vi hadde plukket flere liter.

søndag 14. september 2008

29.-31. august Stugudal

29.8: Planen var egentlig å dra til Trollheimen, men på togstasjonen fikk vi vite at det ikke er tillatt med hund på bussene som drar dit. Heldigvis hadde vi tatt det med i beregningen og tatt med kart over andre områder. Turen gikk da i stedet til Stugudal, der vi hadde hatt en veldig vellykket tur i vinter. Vi gikk litt lenger en tidligere i år på fredagen, noen kilometer opp mot fjellet. Der satte vi opp tarpen, en slags presenning av teltstoff som Staffan har sydd.


30.8: Lorden var like ivrig som i går kveld med å tygge pinner før vi sto opp, mens vi lagde frokost og mens vi pakket sammen. Plutselig la jeg merke til at han krafset med poten i munnen. Jeg tenkte han hadde satt fast en flis og prøvde å finne den, uten hell. Klørne hans som skrapte mot tennene gjorde at det hørtes ut som tennene holdt på å falle ut. Etter en stund skjønte jeg at han krafset i ganen, og så endelig at han hadde satt fast en pinne på tvers mellom de bakerste tennene! Staffan holdt han fast mens jeg klarte å ta tak i den og trekke den ut, uten at Lorden protesterte. Etterpå var det rett tilbake til å tygge pinner igjen... Vi flyttet leiren et stykke lenger opp mot fjellet for å få en bedre teltplass og kortere vei til fjellet. Vi gikk samme tur som i vinter til passet med utsikt over Helags (som var dekket av lave skyer), men var ikke like heldige med lyset og været. Primusen virket ikke, så det ble sjokolade og kjeks til lunsj i sur vind og lett regn. På vei tilbake sluttet regnet og vi plukket blåbær til frokosten neste morgen. Fra soveposen hadde vi utsikt mot Stugusjøen i solnedgang.


31.8: Vi våknet til blå himmel og tåke over Stugusjøen. Turen gikk denne dagen til en topp nord for dalen vi gikk i i går. Lorden klarte seg veldig bra i de bratte bakkene og blant steinblokkene. Vi fikk utsikt over Sylsjøen, men Helags lå fortsatt under skyene. På vei ned gjennom dalen på nordsiden ble det mange blåbærstopp. Også her er det et utrolig bra blåbærår, buskene henger langt ned av tyngden av de store bærene. Det var herlig med en tur uten telt eller primus, å kunne nyte solnedgangen fra soveposen, ha en hund ved fotenden under natten og lage all mat over bål.

mandag 8. september 2008

27. juli - 16. august Hytta

Etter endt feltarbeid dro jeg til Rendalen og hytta mamma hadde leid i to uker. Det ble mange fine turer i området, morsomt å bli bedre kjent der hun snart skal ha hytte selv. Jenny var blitt dårligere over sommeren av kreften og ble derfor ved hytta, men det virket som hun trivdes med det. Hun kunne slappe av på dagen, glede seg til neste måltid og ligge på fanget vårt på kvelden. Hun klarte til og med å spise av både søppelet og mat jeg skulle ha med på en telttur, og vagget rundt som en tønne etterpå. Lorden, derimot, var like ivrig som alltid etter å gå på tur, selv med sine 11 år. Det ble litt varmt for han da gradestokken viste over 25 grader, men han klarte seg fint med mye bading og medbrakt vann.


Grunnmuren til hytta er nå støpt, men de kom ikke lenger mens vi var der.


8. august kom Staffan direkte fra Gardermoen og Russland. Han hjalp pappa og meg med å bygge ny trapp til hytta ved Jotheim før alle dro tilbake til Asker. Den siste uken av ferien bodde Staffan og jeg på pappas hytte med Lorden. Det ble noen avslappede dager med turer til Gammeldammen, Jotsetra, Trollriset, Sølentjernet og Skardtjernet. Bildet til venstre er fra like ved hytta. En del av skogen brant under sommeren. Det var morsomt å tilbringe en formiddag der og fotografere en type natur man ikke kommer over så ofte. Siden Staffan kom direkte fra feltarbeid i Russland hadde han med seg noen trebor, og etter å ha nevnt dette for flere i familien fikk han i oppdrag å bore Trollriset, et kjent og kjært turmål for alle ved Jotheim. Det er en stor gammel og vridd furustamme like over tregrensen, så nå skal det bli spennede å se om han klarer å bestemme alderen. Vi plukket også 16 liter blåbær de siste dagene!


Jenny døde onsdagen etter vi kom tilbake til Trondheim, 20.8. Heldigvis fikk vi en veldig fin tid sammen med henne i sommer da hun fortsatt var ganske frisk og i godt humør. Hun ble ikke mer enn 9 år gammel, som gjorde det ekstra vanskelig å miste henne. Hun var en glad, vimsete og sjarmerende hund, som kunne sitte med hodet på sofakanten med en utrolig tålmodighet og vente på at jeg endelig skulle gi meg og la henne hoppe opp i fanget mitt. En amerikansk cocker spaniel er kanskje ikke den typiske turhunden, jeg har pleid å si at Jenny hadde pyntepels. Ble hun våt og ristet seg satt nesten alt fast i pelsen og hun ble våt helt inn til huden. Lorden, derimot, kan nesten bli tørr bare av å riste seg etter en svømmetur. I tillegg tok hun med halve skogen hjem i pelsen. Likevel var hun glad i å være med på tur i skogen og på fjellet. I fjor sommer ble hun fort vant med å hoppe mellom store steinblokker på hytta, og det gikk ikke lang tid før hun sluttet å bekymre seg for om hun snublet eller tråkket feil, da var det bare å løpe videre. For en del år siden gikk vi tur ved Hardangervidda i tett vierkratt, da hoppet hun som et rådyr over buskene hele dagen med ørene flagrende. Hun var også med på min første tur alene på vinteren. Vi sov under åpen himmel i ti kuldegrader, Jenny lå nederst i soveposen på natten. Tanken var delvis at hun skulle varme meg, men det ble nok heller omvendt. Første halvåret i Trondheim var hun med meg noen måneder og ble med på tur til Fosen med Ski og fjellsportgruppa, og på turene Staffan og jeg gikk sammen i marka den første tiden vi var sammen.

Lorden og Jenny var veldig glad i hverandre, men hadde noe ulike interesser. Om noen av oss reiste seg fra sofaen og sa "okey" sprang Jenny ut på kjøkkenet mens Lorden reiste seg og kikket håpefullt mot døren. Hun var svært glad i kattematen, og utallige ganger listet hun seg, nærmest krøp langs gulvet, fra stuen mot kjøkkenet for å snike seg bort mens kattene fortsatt spiste. Da vi sa "Jenny, nei", stoppet hun opp, snudde seg langsomt og så på oss med et blikk som sa "mener du virkelig det?".

Nå er det godt å ha Lorden her i Trondheim som trøst da Jenny døde og som selskap og turkamerat i hverdagen.

søndag 27. juli 2008

1.-24. juni Feltarbeid

I sommer jobbet jeg med Elin, Liv og Arvid i felt ved Kongsvoll, Grødalen i Sunndalsfjellene og ved Gauldal i Hessdalen. Prosjektet lignet mye på deler av det vi gjorde i fjor sommer i Nord-Norge. Vi skulle legge transekter fra skoggrensen og minst 200 høydemeter opp mot fjelltopper og deretter lete etter bjørk til toppen av fjellet. Transektene la vi ved å følge en bestemt kompasskurs mot fjellet og registrere og måle alle bjørk-, furu (tall)- og granindivider innen ti meter på hver side av midtlinjen. Vi la inn gps-posisjon, målte høyde, kronediameter, basaldiameter og tok en aldersprøve (boreprøve eller vi saget/klippet planten om den var for liten). I tillegg til transektene skulle vi samle inn planteprøver av 17 fjellplanter, 12 prøver av hver art på hvert sted, til sammen 612 prøver.



Vi jobbet 11 dager av gangen i to perioder med 3 dager fri imellom. De andre fortsatt å jobbe en periode til etter jeg var ferdig. Som vanlig når man jobber i felt var det hardt arbeid med lange dager og lite fritid, men muligheten til å være ute hele dagen på fjellet gjør at det ikke føles like mye som en jobb. Vi dro ut i felt etter frokost og pakking av dagstursekken og dro hjem igjen stort sett ved 6-7-tiden, noen ganger senere, andre ganger litt tidligere. Så lagde vi middag, limte boreprøvene på lister slik at de skulle tørke, sjekket at vi hadde fått med oss alle prøver og skrev inn data på pcen.



Været kan lett beskrives med ett eneste ord: variert! På Kongsvoll den første uka hadde vi sol og varmt og til og med lite insekter. Så fikk vi en dag med regn og hagl, deretter sol i Grødalen, men en iskald nordavind som gjorde at vi til tross for solen hadde på oss flere lag ull. I Hessdalen var det en del regn, litt kaldere og vi fikk både hagl, tett tåke med under 50 m sikt og sludd. Egentlig var det ganske herlig med såpass varierende vær, man nøt alltid været man hadde for tilfellet, og før man begynte å irritere seg over insekter, kulde eller regn skiftet det igjen.

søndag 13. juli 2008

Paddling 22-25th June

Staffan and I first spent a few days at his family's summer house on Björkö in the northern part of the Stockholm archipelago. There we celebrated Midsummer's Eve, a big event in Sweden, which can be compared with Norway's national holiday 17th May. Each neighborhood sets up the Midsummer pole, and children and adults dance around it and sing traditional songs. Then we paddled during four days to their other summer house farther south, east of Stockholm.





22nd: After a few hours of packing and preparations we were finally ready to leave towards Älgö. The kayaks were heavy and full with all our equipment, food and drinking water. The first day we paddled to Plomman, a small island with a sand beach in a protected cove. In the beginning of the day we had nice weather, but when we got closer to Plomman and out of the inner protected part of the archipelago a southerly wind started and did not stop until the last kilometers before Älgö three days later!





23rd: There was fog in the morning, but the sun soon came out. We tried to choose a route among the islands to avoid the wind, but especially the last few hours after Rödlöga the wind was very strong against us and there were fairly high waves. For a while I don't think I even managed to move forewards! Still, it was fun to experience another side of the archipelago, with more challenges than on a regular windstill summer day. Even though it was tiring to constantly have the wind against us, I enjoyed really having to use my strength and it gave a good sense of accomplishment. We spent the night south of Svartlöga on a small windy island, with the tent flapping in the wind during the night.





24th: During our lunch we were visited by a hungry gull. We threw some food to it and took pictures before we packed away the cameras. Then, the gull flew about a meter straight into the air, dived into the water to catch a fish, threw it into the air, caught it and swallowed!! Of course, nothing was caught with a camera! By the afternoon we had paddled into the inner parts of the archipelago, from small sparse islands to bigger and closer islands covered with woods, and after a while also specked with summer houses. Both parts have their own charm, as with the weather. In the outer parts we are mostly alone, there are lots of wildflowers to take pitures of, birds and few trees. The water is wide and open. In the inner parts everything is more closed, both the islands and the vegetation, and there are more people. Summer houses in the archipelago are very popular and are often inherited within families, as with Staffan's family's house on Älgö.

25th: We paddled the last stretch to the cabin, and the wind actually blew in our direction the last few kilometers!
We both spent two days on Älgö with Staffans grandparents, uncle and cousin, before I traveled back to Trondheim to start my job of fieldwork. Staffan stayed on Älgö about ten more days before starting his fieldwork on the Kola peninsula in Russia.

fredag 11. juli 2008

Sailing 15th-17th June



Dad, Staffan and I sailed with Dad's new boat in Oslofjorden, south to Oskarsborg and Jeløya.

15th June: The weather forecast said rain and southerly winds during the three days, but we actually had northerly winds on the way south and southerly winds on our way back north! The first day we stopped in the afternoon at Oskarsborg, a fortress at the narrowest part of Oslofjorden. There the German warship Blücher was sunk on the first day of the German invasion of Norway on 9th April 1940. The delay allowed the Norwegian royal family, parliament and cabinet to escape. We walked around the small island and looked at the old cannons and a museum. Since it was Sunday the port was almost empty by evening.

16th June: We sailed south to Jeløya by lunch. The winds were a bit weaker than yesterday, but still northerly. After lunch we decided to stay there over the night as well, and anchored a bit farther east in a small cove. Staffan and I went for a walk through the woods before dinner.

17th June: Time to head home again. The winds turned toward the south around noon and we made fairly good speed homeward. During the first few hours we practically stood still in almost no wind, but appreciated the nice clear weather. We took a detour around Brønnøya (where I grew up) through Middagssundet before coming back to Vollen. There Dad served us a very good dinner of scallops.

onsdag 18. juni 2008

Storlien 30th May-5th June

Staffan had his last exam on Monday and went to Storlien (by the Swedish border) on Wednesday. I came on Friday. Our plan was to go south and see how far we got in 7-8 days. Staffan had sprained his ancle before I came, so we stayed by Storlien longer than intended and went for day hikes. There was still snow left in patches, but we had lots of sun and warm weather. One day we went to Brudslöjan (a waterfall) and took pictures. There were a few people by the waterfall but during our whole stay in the mountains we only saw one person except there.

Another day we hiked to the top of a mountain (Steinfjellet), which was a nice variation to our usual walks. There was a nice view of both Norway and Sweden from the top, and right below the top was a small lake protected from the wind where we ate our lunch. On the way back we passed another small lake. It was surrounded by snow on all sides, had a deep blue color and many small ice-bergs floated in the water. The contrast between the white snow, blue water and light blue sky was very special.



We started southward towards Tydal in Norway on 4th June and put up camp southwest of Blåhammaren. The cuckoos sang constantly in the trees down in the valley, water trickled past us on all sides from the snow melting higher up the mountain and a reindeer herd passed by. The next day Staffan got a strong hayfever reaction. We decided to rather go east, which would save us from a long last day on roads and make the trip shorter, so we ended up in Enafors. Summer got a better grip during our trip, but there was still a lot of snow in places. When we came down to the forest again towards Enafors the mosquito season had started. It was interesting to see how the different plants started flowering while we were there.

torsdag 1. mai 2008

Runde 18-20th April

After planning this trip for two years, Birgitte, Torun, Marte and I finally went to the nesting cliff on the island Runde on the northwest coast of Norway.

18th: Marte picked us all up after Friday's lectures. The drive turned out to be much longer than expected with three ferries and small roads, so after only about 300 km, but 9 hours (!) we finally arrived at Runde around midnight. We stayed in a small cabin on the north side of the island with a beautiful view of the Atlantic ocean.

19th: Marte and I woke up early and walked along the shore at sunrise taking pictures of the view and the birds: mostly seagulls, but also a white-tailed eagle. After breakfast we all packed our rucksacks for the day and hiked up a steep hill and over to the south side of the island were the nesting cliffs are. There we saw hundreds of birds already sitting on their nests, both the usual seagulls and northern gannet, many eagles and some great skuas. Towards the afternoon we went to the place where the puffins nest, in the hope of seeing these characteritic birds. Finally, at 5 o'clock, the first bird arrived. Marte and I just saw a glimpse of a colorful beak dissapear among the rocks. 15 minutes later a big flock came in from the sea after a day of fishing. Unfortunately not many came all the way up to the place where we were standing, but we had a great view of the flock while they flew in circles before landing by their nesting holes in the ground. If every bird flew directly to their nesting hole, a predator could more easily follow a bird and catch in when it is vulnerable on the ground. Instead, all the birds confuse the predators by flying in circles before they land. With all the eagles around, this is an important strategy. After some time a flock of 4 eagles started circling above the puffins, and immediately the puffins dissapeared to avoid getting caught in the air.

20th: Since the drive took such a long time, we wanted to get an early start and unfortunately did not have time to take another hike. We drove home in sunshine and windstill, past still fjords reflecting snow clad steep mountains.

torsdag 3. april 2008

Børgefjell 21-24th March

21st: Another day with nice weather. We could see the sunrise through the tent canvas, but unfortunately my camera was full of frozen condenzation, and didn't get warm enough and dry until the afternoon.

17

After lunch we stopped for the day a bit early and decided to practice more on building an emergency snow cave, and spend the night in it if we got it finished in time. It took us about three hours to finish, but then we had some room for our baggage, a "table" to make and cook food on, and a bed. Here's a short description of how we made it:
We measured a rectangle of about 180x100 cm, so that our skies could easily lay across on top. then we dug down perhaps two meters and expanded into the sides in the lower part to get more space. Near the one end we left some snow for steps. Looking towards the cave from the steps we had a baggage room right ahead, and further on the table. To the right was the bed, dug under the snow. The next step was to cover the opening with snow blocks to prevent snow from falling or drifting in, and the wind from blowing in. We put all our four skies across on top, but left some space at the one end for an opening.

18

Then we used my snow saw (a part of my shovel, it sits inside the handle when I don't need it) to make snow blocks about 50x50x20 cm, and then covered the skies with them, three across and about 4 lengthwise, and one big block to lie on top of the others and cover the opening.

15

There are many different types of snow caves to build in an emergency when you either don't have a tent or are unable to put it up. The snow cave we built does not require a snowdrift or small hill to dig into like several other types, all you need is packed snow and a fairly level ground. In open mountain areas like Børgefjell the wind usually blows enough for the snow to be hard. This is necessary for making snow blocks. At the same time the snow shouldn't be too hard so it takes too long to dig. At our second camp we could barely get our shovels into the snow. Another criteria is the snow depth. You don't need to dig as far down as we did, but it is of course an advantage as you get more space and height. We still didn't reach the ground when we got down to two meters!

14

When we finally finished it was a bit past dinnertime, so we quickly brought everything we needed down into the cave and started making dinner. A disadvantage with this type of snow cave is that all the cold air sinks down, so even with the snow insulating, we did not get the temperature up much.

16

12
 
22nd: We did not move camp but decided to stay and sleep in the cave one more night before we started on our way home. Before lunch we took a short skiing trip together up on a small mountain, and even got som reception on our cellphones, the first time since we started. Staffan continued further on and I went back to camp and read my book to rest before our long day tomorrow. When Staffan came back we made some small improvements on the snow blocks over the opening, then we ate dinner and listened to our audiobooks before going to sleep. We celebrated Easter with a nicer dinner: pasta with tomato sauce and sundried tomatoes, cheese and crackers, and some good chocolate for dessert.
11
 
23rd: In order to get an early start we set the alarm early. It was a bit cold in the morning before the sun had some effect, and my braids got covered with frost! It was a long day, about 23 km, which is quite far when you have a lot to carry or pull, and there are few good tracks to follow. We passed some cabins with several dog teams tied up outside, howling at us as we passed! As we got closer to Majavatn (the train station) the snow got harder and icier. The weather must be getting warmer, melting the snow and then freezing it again today as it was a bit colder again. The last hill down was long and icy, but finally we arrived at the place where we camped the first night, and put up our tent again there.
 
13
24th: We got up early again, ate breakfast, took down the tent, packed out backpacks and walked the last few kilometers to the train station. It has been a really wonderful trip. You get a different perspective when you are out more than just a weekend. It feels like you have all the time you need, and can decide yourself if you want to go far and see a lot, or just stay in the same place and take easy day trips, or a combination of both. After having problems on many other winter trips with being able to carry everything and sleep on the hard ground in a cold tent (not very good for stiff muscles), it was very fun for me to finally be able to fully enjoy the trip!