søndag 12. oktober 2008

26-28. sept Dovre

Foreldrene til Staffan hadde lenge planlagt å besøke oss i Trondheim i høst og være med oss på en fjelltur. Vi prøvde å få med mamma også, og det viste seg å passe bra siden hun skulle besøke oppdretteren og se lagottovalpene i Oppdal omtrent til samme tid. Åke og Tina kom til Trondheim torsdag kveld og vi spiste frokost sammen på hotellet deres fredag morgen før vi dro ut og kjøpte planker til balkongen. Å ha en bil tilgjengelig må alltid utnyttes! Senere den ettermiddagen dro vi alle (med Lorden) til Oppdal og møtte mamma der. Fargene på vei dit var helt utrolige, jeg kan ikke huske å ha sett så varierte og sterke høstfarger før! I Oppdal fikk vi alle hilse på valpene som fortsatt var ganske rolige og stort sett lå stille i valpekassen.



27.9: Vi kjørte til Kongsvoll og startet turen mot Reinheim der. Det tok ikke lang tid før vi så flere moskus, og utover dagen så vi flokker på opptil 6-7 dyr flere ganger. Lorden brydde seg ikke om dem, men vi holdt ham på bånd hele tiden. Nå har han så dårlig syn, hørsel og luktesans at han sikkert ikke merket mye til dem, Utover dagen blåste det kraftigere og kraftigere, og det var ikke helt lett å finne en plass å spise lunsj der det ikke føltes som vi var midt i en sandstorm. På vei tilbake opplevde jeg den sterkeste vinden på en sommertur som jeg kan huske. Snøhetta var dekket av lave skyer, men vi slapp unna regn og hadde god sikt likevel.



28.9: Vi våknet til snø over ca 650 m. Staffan gikk en tur med Åke og Tina mens mamma og jeg besøkte valpene igjen og fikk tatt mange bilder av dem. De hadde blitt mye mer aktive siden fredag og fikk komme inn i stua for første gang. Vår valp er den til venstre.

søndag 5. oktober 2008

5-7. september Kvernmovollen

Torun, Birgitte, Lorden og jeg kom oss endelig på koietur sammen etter å ha snakket om det i flere år, tror jeg! Turen gikk til Kvernmovollen, en koselig liten seter i Gauldalen, dalen fra Støren til Røros. For å slippe unna den verste helgetrafikken dro vi fra Trondheim først ved sekstiden. Lorden krøllet seg sammen på gulvet i forsetet og måtte ake seg fram og tilbake for å snu seg, det var for trangt for å stå opp og bytte stilling.

5.9: Innen vi parkerte bilen var det nesten helt mørkt og vi måtte snart fram med hodelyktene. Utstyrt med kart og kompass klatret vi opp den første lange og bratte bakken, gikk over myrer og bekker og prøvde å skjelne konturer av vann og åser for å hjelpe i orienteringen. Det var gøy med en ordentlig utfordring av orienteringskunnskapene, og etter noen timer gikk vi faktisk rett på koia ved midnatt!

6.9: Jeg våknet tidligere enn de andre og gikk ut med Lorden til en kald og klar morgen. Torun ville prøve seg på fisking i Skjulungen, så vi gikk dit etter en lang og avslappende frokost. Det ble dessverre ingen fisk, men desto mer bær på hjemveien, både multer, blåbær og masse bringebær. På kvelden bakte vi den obligatoriske bløtkaken (alle koier har hjulvisp) med tre bærslag og krem, nam, nam! Vi sang sanger fra Smørekoppens visebok og leste i gamle koiebøker helt fra 70-tallet.

7.9: Torun og jeg gikk en liten tur med Lorden og fant et fantastisk blåbærfelt med utrolige mengder STORE blåbær. Det var vanskelig å dra derfra når det fortsatt var masse igjen, selv om vi hadde plukket flere liter.