onsdag 21. juli 2010

Sverige

IMG_3209

Mer trening i avslapning for turhunden, her også med tom kløv mens vi venter på toget i Karlstad

Tradisjonen tro hadde vi strålende sommervær, til og med tropevær, tiden vi var i Sverige. Det kom noen dråper regn to dager, men det kunne vel knapt kalles dårlig vær. Polarhunden vår hadde vel sin egen mening om hvorvidt 25-30 grader hver dag virkelig var BRA vær. Heldigvis måtte vi bare gå noen meter ned til vannet for å avkjøle oss. For Mistras del ble det ikke alltid like frivillig avkjøling. Hun trives fortsatt best med å vasse, men hadde ikke så mye imot det når Staffan bar henne ut et stykke så hun måtte svømme inn selv.

IMG_3219

På tur i kajakk-kanoen for å handle. Vi fikk noen nysgjerrige (nyfikne) blikk fra båtene vi passerte der vi padlet forbi med en polarhund i midten av båten

IMG_3210

Hele familien på tur

Det ble en ganske begivenhetsrik ferie for Mistra i Sverige, og ikke bare i positiv forstand. På Älgö så Staffan og Mistra en huggorm nede ved stranden en dag. Hun ble ikke bitt og var ganske skeptisk til den, heldigvis. Det er bare den tredje huggormen Staffan ser noensinne der, men med en nysgjerrig hund skal det ikke like mye til som med oss mennesker for å bli bitt. Til neste år har vi med huggormtabletter til henne.

På Björkö var Staffan på joggetur med Mistra en dag da hun tråkket i et jordvepsebol og ble stukket i den ene frampoten. Hun pep litt først og slikket en del på bittet, men det varte bare noen timer. Neste drama skjedde noen kvelder etter da vi skulle legge oss og var ute en tur. Mistra var veldig interessert i noe ved grillen, men jeg lot henne holde på til hun skulle inn. Hun ville først ikke komme da jeg ropte, og da hun nærmet seg gikk hun vekk igjen og jeg så etter hvert at hun hadde masse skum rundt munnen. Vi tok henne med inn i lyset for å se nærmere, og sikkelet rant ut av munnen hennes. Våre første tanker var tennvæske eller at hun hadde blitt bitt i munnen/halsen av en veps, men da jeg gikk ut for å se hva hun hadde vært så interessert i fant jeg en padde! Inn igjen, på med pcen, og et kjapt Google-søk kunne berolige oss med at det ikke var verre enn at hun kom til å sikle en stund. Padder er giftige, men siden den fortsatt levde da jeg så den hadde hun nok bare slikket den. Hadde hun spist noe av den kunne hun i verste fall visstnok fått kramper og hjerteflimmer, og noen få hunder dør av paddeforgiftning hvert år. Dessverre virket det ikke som hun hadde lært da vi støtte på padden igjen på vei ut. Hun var like nysgjerrig, så vi gikk en omvei og saumfarte bakken med lommelykt (ficklampa). Ja, ja, så lenge hun klarer seg med å slikke på dem får vi vel være fornøyd.

En av de siste dagene inntraff siste drama. På natten sov hun på en terrasse som ikke er helt ferdig ennå. Det var 1-2 meter ned og ikke rekkverk. En tidlig morgen hører vi at hun ramler ned. Vi hørte ingen klaging og hun så ut til å ha klart seg, så vi gikk inn igjen og sov videre. Senere på dagen oppdager vi et sår på toppen halen nesten inne ved ryggen. Det må vel ha vært fra da hun falt ned, men hvordan hun klarte å få et sår der er vanskelig å forklare. Etter noen dagers intensiv slikking fra hennes side måtte vi sette på krage for at hun skulle la det være i fred og få gro. Nå ser det mye bedre ut, så da er vi forhåpentligvis ferdig med dramatikk for en stund!

_MG_0171

Solnedgang ved Björkö I

_MG_0173

Solnedgang ved Björkö II

IMG_3238

Mistra med krage. Det er ikke noe problem, sitter hun fast et sted bare dytter hun enda hardere, så kommer hun fram