tirsdag 8. november 2011

Bloggflytting

Jeg erklærer herved Erins turblogg som utgått og erstattet. Arvtageren finner dere nå på Friluftsnett på følgende adresse: www.friluftsnett.net/friluftsblogg.php. Der kommer både Staffan og jeg til å skrive om turer som tidligere, men også om andre friluftstemaer, som utstyr og fotografering. Velkommen!

mandag 3. oktober 2011

Tur til Sølensjøen

_MG_2101Jag (Staffan) och Mistra gav oss ut på tur i förra veckan. Det började med dimma och regn, men gick över till solsken och sommarvärme. Mistra hade 4,5 kg i klövjan de första dagarna, vilket gjorde en stor skillnad på min ryggsäck. Till nästa tur ska hon nog orka ett kilo till.

_MG_2119Ett besök hos chiropraktorn avslöjade att Mistra har ökad risk för skador i handlederna. Därför har hon neoprenvärmre som ska hålla tassarna raka och varma en stund efter att vi kommit fram till lägret. Chiropraktorn har stor erfarenhet av att undersöka hundar i hundspannstävlingar och bestämma vilka hundar som inte får fortsätta tävlingen, så när hon rekomenderade detta var det bara att börja använda. Mistra förstod inte varför det var nödvändigt, men när jag gjorde som alla föräldrar och sade att Toini använder dem var det ok. Toini är en hund som Lars Monsen har haft och är Mistras stora idol. Vi har läst valpboken ”Norge på langs” för Mistra om hur Toini föds i en snödriva i december i Dividalen. Senare har ”Til fots gjennom Alaska” blivit hennes favoritbok som handlar om Toinis tur genom Alaska tillsammans med Lars Monsen och Marit Holm. Alaska-boken är mer anpassad för äldre hundar då det är flera läskiga episoder i den med stora älvar och möten med björn.

FiskevollenJag passerade Fiskevollen, eller Fischevollen som man måste säga om man ska ha en chans att bli accepterad bland dem som bott här i flera generationer. En gång i tiden var rödingfisket mycket viktigt här, men så planterade man ut sik, så nu är det lite röding kvar i Sølensjøn.

_MG_2419Matlagning skedde enbart över eld på denna turen. Här är det frukost på gång vid Sølensjøn.

mandag 2. mai 2011

Alenetur med Mistra

For første gang på altfor lenge var jeg på tur alene denne helgen og for aller første gang alene med Mistra. Kristin holdt meg med selskap fra fredag kveld til lørdag morgen. Tidligere i uka hadde vi befart området på jakt etter en spillplass for storfugl. Det virket lovende da vi så flere røyer, men dessverre fikk jeg ikke se flere av dem før vi på vei hjem på søndag og noen tiurlek fikk jeg ikke oppleve. Det ble en fantastisk tur likevel med strålende solskinn og vakker natur. På lørdag vandret vi sørover over Steinfjellet til Volltjønna og tilbake igjen på vestsiden av fjellet. Søndag ruslet vi hjemover. Det var på tide at jeg ble litt mer kjent i skogene rundt oss, de fleste turene fram til nå har vært skiturer lenger opp i skogen eller på fjellet.

03

Solnedgang

11-va-Veslesetra-E-014

Mistra i solnedgang

04

Mistra i snø

05

Mistra med grein i munnen. Hun tygget ikke på den, skulle bare ha den gjennom munnen mens hun glippet med øynene.

06

Nok av gale Mistra, her er Sølen (fra feil vinkel, vel å merke)

07

Herlig med vårtur igjen. Det er noe man setter ekstra stor pris på etter mange år med studier og våreksamen.

08

Mistra kan ikke forstå at ikke hun også får jakte på heilo når jeg sniker meg innpå med teleobjektivet

09

Jeg fikk god erfaring med hvorfor det heter Steinfjellet her

10

Mistra i kjent positur på morgenen

11

Boligen for helgen: kamuflasjenett over bjørk

12

Lavskrike

13

Påsketur til Runde

Siden snøen var så vanskelig å oppspore i påsken i år ble det en noe utradisjonell påske på oss. Vi bestemte oss for å ta bilen og finne noen bra fotomotiv, og da sto lundefotografering på Runde høyt på lista.

01

Klar for lunde

02

Det var action fra første stund. For en gangs skyld var jeg overraskende rask med avtrekkeren og klarte å forevige en lundeslåsskamp.

03

Havsulekoloni

04

Mistra var med som pakkdyr og fikk gode muligheter til å vise det hun hadde lært av tålmodighet og avslapning fra alle fototurer vi har vært på.

05

Storjopar

06

Utsikt mot storhavet

07

Det ble noen bilder av havørn også, men de fløy for langt unna til at vi fikk noen bra nærbilder. Det var opptil åtte stykk som seilet over oss.

08

Målet for turen

09

Avslørt av føttene

10

Inn for landing

11

Flinke fotohunden

12

Lundekos

14

De er ikke alltid like grasiøse i landingsfasen. Av og til sa det nesten klask mot steinene…

15

Det var tid for reirbygging i lundeura

13

Fine føtter

mandag 11. april 2011

Moskus på Dovre

Målet for turen denne helgen var å utnytte siste rest av skiføret før våren tar over. To fulle billass med 3 ryggsekker, en pulk, 3 hunder og 4 mennesker dro nordover til Dovre etter jobb på fredag. I tillegg til Staffan, Mistra og meg var Kristin og Øyvind med og de hadde lånt med seg alaska huskiene til de vi leier av. Det var meldt stiv kuling fredag formiddag som skulle bli til frisk bris utover kvelden. Det blåste i hvert fall friskt da vi steg ut av bilene på Kongsvoll. Derfra gikk vi opp mot snaufjellet og fant en beskyttet leirplass like under tregrensen. Neste dag hadde vinden løyet noe mer, men på fjellet var det snøføyke og fortsatt ganske sterk vind. Perfekt moskus-foto-vær med andre ord!

Litt info om moskusen (moskusfe for å være helt korrekt): I Norge fins det bare moskus på Dovre og ved Femunden. Bestanden på Dovre er på ca 280 dyr og ble innført fra Grønland i 1932. Man forsøkte også å innføre arten på Svalbard, men der døde den ut i 1985, antakelig fordi den ble utkonkurrert av Svalbardreinen som blant annet er mindre kresen i matfatet.

02

Alaska huskiene er godt trente sledehunder, men ikke like vant med å være turhunder. Det ble mye vimsing og vi var godt fornøyd og ikke så lite stolte heller av Mistra som trakk i rett linje, ikke surret seg nevneverdig inn i båndet og kunne stå stille når vi stoppet.

01

Kosestund før tur

04

Det tok ikke lange tiden før vi støtte på moskus. På de fire gangene jeg har gått innover Dovre fra Kongsvoll har det aldri tatt mer enn en time eller to før jeg har støtt på moskus.

03

Vi fikk god bruk for teleobjektivet (og klarte å dele på det!). Vi testet begge våre hjemmsydde jakker i sterk vind for første gang og de besto testen med glans. Her utsettes Staffans sommerjakke for standardtesten EN 48573, en test som skal avsløre hvordan jakken klarer uventet snøuvær på sommeren.

05

Urdyr, er ikke mammuten utdødd??

06

Med Rondane i bakgrunnen

07

Moskusene var fortsatt ganske rolige, men våkner vel mer til når våren snart kommer for fullt med mer mat. Det er ikke mye de har å leve på under vinteren oppe på fjellet, bare det de klarer å grave fram av gammelt gress.

14

Jeg sydde på borrelås til pelskanten noen dager før vi dro. Jakken holder absolutt mål etter test i vind og snøføyke.

10

På vei inn på de siste snøflekkene

12

Fotojakt

13

Kristin og Mistra følger med på moskusfotografering

09

Mistra utnytter hvert minutt med snø før sommeren og varmen tar over

11

Bare labyrinter igjen av skiføret, det var greit å kunne følge sporene våre tilbake. Våren tok et ordentlig skippertak i helgen og vi innså søndag morgen av leirplassen nesten hadde blitt til en stor vanndam. Tråkket man litt for dypt ventet minst 20 cm vann og sørpe. Gropen jeg hadde gravd i forteltet var fylt med like mye vann, men heldigvis hadde jeg bare pulkselen der nede.

mandag 21. februar 2011

Mistras turblogg

Erin kunde inte följa med på tur denna helgen, så jag och Mistra var tvungna att ge oss ut själva. Jag var orolig för Mistra innan  vi åkte ut eftersom hon håller på att byta päls (till sommar eller vinterpäls vet vi inte) och har knappt någon underull. Jag ringde Vinterborgen för att få råd och fick, till Mistras stora glädje, veta att hon skulle få dubbel matranson (av ett foder med dubbelt så hög fetthalt som det vanliga hon får) så hon har en del energi till att hålla värmen. Vi gav oss i väg på torsdag förmiddag efter att ha packat på morgonen. Skidorna spändes på utanför ytterdörren och så bar det av upp på fjället. De första dagarna var det en del moln, men senare kom solen fram och det blev ordentligt varmt, i alla fall på dagen. Det var betydligt kallare på natten.

 

11-vi-Kjolevollen2-S-107_redigerad-2

Morgonstämning.

11-vi-Kjolevollen2-S-143_redigerad-2

Mistra visar att hon vet hur man håller sig sval en kall morgon. Hon satte sig i skuggan av trädet. Själv hade jag dunjacka när bilden togs.

11-vi-Kjolevollen2-S-235_redigerad-1

För att hon skulle hålla värmen utan underull när det var kallt hade jag med liggunderlag och en filt så hon inte skulle bli kall när jag stod ute och fotograferade. När jag kände under filten blev jag förvånad över att hon inte blev FÖR varm.

11-vi-Kjolevollen2-S-268_redigerad-2

Sølen är ett heligt berg i Rendalen. Det är ett högalpint massiv i en ellers lågalpin region. Miljøverndepartementet bestämde att området runt Sølen ska bevaras som landskapsvernområde i fredags.

mandag 7. februar 2011

Telttur (nesten) rett fra døra og hundekjørings-VM

Den første teltturen etter vi flyttet til Rendalen startet fra Kjølvollen, 7-8 km fra huset vårt. Etter 15 min kjøring og noen hundre meter på ski var vi på fjellet og kunne snart se Sølen strekke seg østover, luksus! Denne gangen var det jeg som skulle trekke pulken, eller det er vel riktigere å si at jeg gikk mellom pulken og Mistra. Jeg hektet på båndet hennes til krokene der jeg festet pulken, så trengte jeg bare holde hennes fart (som ikke var noe å klage på) for å slippe å trekke eller bære noe som helst Smilefjes Staffan måtte bære litt mindre enn halvparten og var ganske fornøyd, men vi ser ikke bort fra at det etter hvert blir en samojed til.

2

Polarhunden i sitt rette element

3

Naturfotografen i sitt rette element

4

Solnedgang og snødriv på vei inn

56

Staffan setter opp teltet, det går unna når mørket kommer

7

Mistra er svært flink til å posere…

8

… men så må man leke litt iblant også

9

Sølen sett fra nord. Det er fortsatt finest fra sørvest der vi har hytte, derfra har man “riktig” vinkel Smilefjes som blunker

 

Hundekjørings-VM

Helgen etter teltturen kom faren min på besøk til oss i Rendalen. Vi dro han nesten rett med oss til Søvollen, et av sjekkpunktene i Femundløpet, som i år for første gang var VM. Det var til og med første gang det var VM i hundekjøring overhodet, så det var litt av en historisk begivenhet. De første spannene i 600 km-løpet kom inn like før kl 8 fredag morgen, mens 400 km-løpet kom et døgn senere. Vi fikk med oss en del spann som kjørte inn og ut av sjekkpunktet, og noen ble der for 8-timers hvilen og dro ikke videre før utpå natten. Noen dager tidligere var det meldt 11 m/s, men det viste seg å bli vindstille, –5 grader og stjerneklart! Jeg sa til Staffan at det eneste som manglet var nordlys, og jammen fikk vi ikke det også en halvtimes tid senere! Neste dag var det sol og påskestemning, så her var det noen som hadde gjort jobben sin med å bestille vær.

11

Jeg tror ikke førerne var så misfornøyde heller, tenk å suse stille inn i skogen, høre hundene trave bortover sporet, kjenne kulden bite litt i kinnene og se nordlyset stråle opp av barskogen. Staffan, når skal vi få oss hundespann??

Vi overnattet i telt til lørdag, mens pappa dro hjem til varmen. Neste morgen våknet jeg av speakeranlegget som varslet om at første spann i 400-løpet var på vei inn, ti på halv sju. Vi hadde strategisk plassert teltet mellom inn- og utspor, så vi hadde orkesterplass under frokosten mens de første spannene kom inn.

1

Full fart inn mot sjekkpunktet

2

Lederhunder

3

Bråstopp for kontrollørene

4

Det var iblant tett mellom spannene

5

Ikke alle hundene fikk løpe hele veien, noen måtte settes av ved sjekkpunktet. Det er nøye veterinærkontroll ved hvert sjekkpunkt av hver eneste hund, og de er strenge med hvilke de lar løpe videre.

6

Samler inn kreftene

7

Rutinerte konkurransetrekkhunder har ingen problemer med å hvile når de får muligheten

8

På vei bort til hvileplassen med halm. Denne hunden fikk nok ikke bli med videre til Trysil

9

På vei inn

10 

Førerne og handlerne (de som hjelper førerne ved sjekkpunktene – de får ikke hjelpe hundene) hadde stort sett god kontroll på hundene sine, og vi så ingen knuffinger mellom dem, men én hund klarte å stikke av. Den kom seg løs inne på sjekkpunktet og tok strake veien ut i løypa mot Tynset. Det måtte visstnok snøscooter og lasso til for å hente den inn igjen. Mistra oppførte seg ganske eksemplarisk og ble fort vant med å ha så mye hunder rundt seg. Det kom ikke mer enn noen få bjeff ut av henne i løpet av de to dagene.